Landsskolene og SmartDok, fra v. Eivind Østlyngen (SmartDok), Peter Rødberg (SmartDok), Lasse Svellingen (Os vgs), Reidar Flermoen (Solør vgs), Synnøve Kristoffersen (SmartDok), Robert Vollan (Øksnevad vgs), Marita Martinussen (Fauske vgs) og Magne Knutsen (Sam Eyde vgs). Bjørn Røsseth, Kirkenes vgs, var ikke tilstede da bildet ble tatt.
Landslinjene for anleggsfag, bestående av seks skoler spredt over hele Norge, har et hårete mål: å være de beste skolene i landet innen sitt felt – og innenfor dokumentasjon.
De skal utdanne de beste anleggsmaskinførerne, anleggsmekanikerne og fjell- og bergverksarbeiderne, rustet med både praktiske ferdigheter og solid digital kompetanse. En viktig del av denne satsingen er bruken av SmartDok som et pedagogisk verktøy. Vi skal nå finne ut hvordan Landsskolene integrerer SmartDok i undervisningen for å forberede elevene på et stadig mer digitalisert arbeidsliv.
SmartDok: Fra klasserom til byggeplass
Landslinjene er kjent for sitt tette samarbeid med bransjen. De er opptatt av å være relevante og utdanne elever som er ettertraktet av arbeidsgiverne. I en tid der digital dokumentasjon blir stadig viktigere, er SmartDok et verdifullt verktøy som gir elevene en forsmak på arbeidslivet. Med rundt 100 elever på hver skole, fordelt på anleggsteknikk og mekanikk, er SmartDok i daglig bruk av både elever og lærere.
Systemet brukes på to hovedområder:
- Verksteddrift: Elevene lærer seg hele prosessen fra feilmelding til utbedring, inkludert verkstedordrer, tidsbruk, kostnadsberegning, service og sakkyndig kontroll.
- Anleggsteknikk: Elevene bruker SmartDok til dagsrapportering, Sikker Jobb Analyse (SJA), prosjektstyring, utstyrsspesifikk opplæring og kompetansedokumentasjon. De dokumenterer også antall timer de kjører på ulike maskiner, noe som gir verdifull erfaring og en realistisk forståelse av arbeidsdagen på en byggeplass.
Simulering av en bedrift
Landsskolene bruker SmartDok for å gi elevene en realistisk simulering av en bedrifts drift. Elevene får erfaring med de samme dokumentasjons- og loggføringsrutinene som i arbeidslivet. Dette gjør at elevene er bedre forberedt til læretiden og raskere kan ta del i arbeidsoppgavene.
– Dette er bra. Vi bruker SmartDok til å gi elevene nyttig erfaring. Vi ser at dette er verdifullt for elevenes læretid, sier Lasse Svellingen.
Her er bilde fra HMS-uka til Os videregående skole. Det er ingen tvil om at disse elevene vil komme til å ha HMS som et sterkt fokusområde når de kommer ut i arbeidslivet. Bilde: OS VGS.
Stolthet og kvalitet
For Landsskolene handler bruken av SmartDok om mer enn bare å lære et system. Det handler om å bygge stolthet og kvalitet i utdanningen. De ønsker å vise at de kan utdanne elever som forstår viktigheten av dokumentasjon og som er i stand til å utføre jobben sin på en sikker og effektiv måte. Å beherske SmartDok er en del av dette kvalitetsstempelet.
– Det er viktig at bransjen kan stole på at dette er noe som elevene kan, når de kommer ut, det er på en måte litt varemerket vårt, forteller Robert Vollan.
Et blikk fremover
Landslinjene er ambisiøse og ønsker å være i forkant av utviklingen. De ser verdien av å være oppdatert på både maskinteknologi og digitale verktøy. Samarbeidet med SmartDok og andre bransjeaktører er avgjørende for å nå dette målet.
– Vi ønsker å tilstrebe å være helt fremme i skoa, og der hvor bransjen er. Hvis ikke bransjen ser nytten av at elevene er på skolen, så har vi ikke så mye å bidra med. Vi må være en del av bransjen, sier Marita Martinussen.
Landsskolenes bruk av SmartDok er et eksempel på hvordan utdanningsinstitusjoner kan samarbeide med bransjen for å forberede elevene på et stadig mer digitalisert arbeidsliv.
Gjennom å integrere SmartDok i undervisningen gir Landsskolene elevene en verdifull kompetanse som gjør dem attraktive for arbeidsgiverne og bidrar til å heve kvaliteten i hele anleggsbransjen.
Dette er et kvalitetsstempel som både elevene, skolene og bransjen kan være stolte av.
