Arbeidsplassen skal innredes og utformes slik at arbeidstaker unngår uheldige fysiske belastninger.

Hva er ergonomi?

Ergonomi (av latin ergon, arbeid, og nomos, lov) er definert som vitenskapen om utforming og bruk av arbeidsredskaper og tilrettelegging av arbeidsplasser slik at arbeidet kan gjøres mest mulig effektivt, og uten yrkesskader eller ubehag.

Nødvendige hjelpemidler skal stilles til arbeidstakers disposisjon. Det skal legges til rette for variasjon i arbeidet og for å unngå tunge løft og ensformig gjentakelsesarbeid.

Ved oppstilling og bruk av maskiner og annet arbeidsutstyr skal det sørges for at arbeidstaker ikke blir utsatt for uheldige belastninger ved vibrasjon, ubekvem arbeidsstilling o.l.

Maskiner og annet arbeidsutstyr skal være konstruert og ha nødvendige verneinnretninger slik at arbeidstaker er vernet mot skader.

Hvis en eller flere arbeidsoperasjoner enkeltvis eller samlet kan overbelaste muskel- og skjelettsystemet og gi helseskade, kalles dette tungt arbeid. Noen eksempler:

• Bæring
• Tunge løft
• Skyving/og eller trekking
• Arbeid over skulderhøyde
• Arbeid under knehøyde

Mange yrkesgrupper er utsatt her; helsesektoren, bygg og anlegg, transport og lagerarbeid

Årsaker til muskel- og skjelettplager

Årsakene er ofteste sammensatte, men noen hovedtyper arbeidsområder kan føre til at muskler og skjelett blir feilbelastet.

Manuelt arbeid kan føre til feilbelastninger og skader ved at arbeidet blir for tungt, utføres i ugunstige arbeidsstillinger, er ensformig eller varer for lenge.

Vibrasjoner er mekaniske bevegelser fra arbeidsutstyr, maskiner eller fra underlag som kan gi helseskader og kategoriseres ofte inn i helkroppsvibrasjoner og hånd- og armvibrasjoner.

Statisk belastning i forbindelse med arbeid ved dataskjerm kan medføre helseskade; verk/ubehag i nakke, skulder og underarm er de mest vanlige plagene. Sittestillingen er også en faktor.

Det er også viktig å få med seg at det ikke bare er uheldig fysisk belastning gir muskel- og skjelettplager.  For eksempel kan ansatte som opplever høye krav, men liten mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon, oftere ha smerter i ryggen. Og ansatte som stadig opplever uklare forventninger til arbeidet, eller får motstridene krav fra ulike personer, har økt risiko for både rygg- og nakkeplager.

For mer om dette les arbeidstilsynets artikkel om muskel- og skjelettplager. 

Løfteteknikk

Med riktig løfteteknikk unngår du overbelastning ved tunge løft på jobben.

Posisjonering for løft:

• Planlegg bevegelsene du skal gjøre på forhånd
• Alltid sjekk gjenstanden du skal løfte for vekt og vektfordeling før du løfter
• Posisjoner kroppen din korrekt
• Posisjoner eventuelt gjenstanden

Utførelse:

• Still deg så nært inntil gjenstanden som mulig før du begynner å løfte
• Stå med bena i hofte- eller skulderbreddes avstand fra hverandre
• La tærne peke noe utover, da dette er en mer stabil og gunstig posisjon når du skal bøye i knærne
• Bøy ned i knærne og hoftene
• Grip gjenstanden ved å bruke mest mulig av hele hånden
• Test gjenstanden for vekt og vektfordeling før du løfter
• Hev blikket slik at du ser rett frem idet du skal løfte gjenstanden, samtidig som du retter opp ryggen
• Press i fra mest mulig med benene, samtidig som du bruker hendene og ryggen til å holde gjenstanden mest mulig i ro under første del av løftet. Hold gjenstanden nært inntil kroppen under hele løftet
• Ikke vri overkroppen underveis i løftet

Kilde løfteteknikk: NDLA

Ergonomikartlegging

Ergonomikartlegging av arbeidsplassene er svært viktig i arbeidet med å forebygge muskel- og skjelettplager hos arbeidstakerne.

Både arbeidsstillinger, løfteteknikker, arbeidsrutiner, bruk av maskiner og utstyr og ikke minst utforming av nye arbeidsplasser er områder som krever kartlegging og vurdering. Konsekvensen av dårlige ergonomiske forhold i arbeidsmiljøet er en av arbeidslivets største sykdoms- og fraværsprodusenter.

Muskel- og skjelettplager er årsak til nesten 40% av sykefraværet.

Kartlegging og vurdering av ergonomiske forhold bør være en del av det viktige HMS – arbeidet og handlingsplanen til alle virksomheter.

Arbeidsgivers plikter

Arbeidsgiver må kartlegge de ergonomiske risikoforholdene og sette i gang tiltak som reduserer risikoen.

Det stilles strenge krav til at arbeidsgiver gir arbeidstaker opplæring og informasjon. Det betyr at arbeidstakerne skal ha informasjon om hvordan arbeidet organiseres, samt opplæring i bruk av arbeidsutstyr, maskiner, hjelpemidler og i arbeidsteknikker.

Arbeidstakerne har et eget ansvar om å informere om nødvendige endringer for å bedre forholdene på arbeidsplassen.

Workshop

1. Hvilke arbeidsoppgaver gjør vi som kan medføre muskel- og skjelettplager?
2. Har vi kartlagt ergonomiske risikoforhold og hvilke tiltak er innført?
3. Er det noen andre tiltak vi kan gjøre for å forebygge muskel- og skjelettskader?
4. Er vi kjent med regelverket om ergonomi på arbeidsplassen, ref. Arbeidsmiljøloven § 4-4, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 10-1 f, Forskrift om utførelse av arbeid§ 23-1 med flere?