Har du fullstendig oversikt over hvilke kjemikalier som brukes i bedriften?
Arbeidsgiver (og enkeltmannsforetak) skal skaffe seg fullstendig oversikt over hvilke kjemikalier som bruker i bedriften, og hvordan kjemikaliene skal håndteres for at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig.
Kjemikalier er en felles betegnelse for kjemiske stoffer og stoffblandinger. Mange forbinder kjemikalier med noe som finnes på bokser og i flasker. Dette er bare en liten del av det totale bildet. Kjemikalier forekommer naturlig eller kan fremstilles industrielt.
Kjemiske stoffer er grunnstoffer og deres kjemiske forbindelser med andre grunnstoffer, slik de forekommer naturlig eller industrielt fremstilt. Stoffblandinger er oppløsninger eller faste, flytende og gassformige blandinger av to eller flere kjemiske stoffer. Farlige kjemikalier omfatter kjemiske stoffer og stoffblandinger som kan medføre helse-, miljø-, brann- eller eksplosjonsfare.
Noen kjemikalier i hjemmet:
Medisiner, kosttilskudd, plantenæring, sølvpuss, vaskemidler, maling, lim, skirens, olje, bensin og tennvæske.
Kjemisk og biologisk helsefare
Kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakers sikkerhet og helse. Eksponering for kjemikalier kan skje ved i innånding, gjennom huden, eller ved svelging. Hva som er faren kommer an på kjemikalienes egenskaper, og hvordan og hvor lenge man har blitt eksponert.
Kjemikalier kan være etsende, giftige, arvestoffskadelige, reproduksjonsskadelige, allergifremkallende og irriterende, og noen kjemikalier kan fremkalle eller øke hyppighetene av kreft.
I tillegg er visse kjemikalier ototoksiske, det vil si “giftige for øret”.
Arbeidsgiver (og enkeltmannsforetak) skal skaffe seg fullstendig oversikt over hvilke kjemikalier som bruker i bedriften, og hvordan kjemikaliene skal håndteres for at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig. Farlige kjemikalier skal ikke brukes dersom de kan erstattes med kjemikalier eller prosesser som ikke er farlige eller som er mindre farlige for arbeidstakere. Personlig verneutstyr skal bare brukes dersom risiko for skader på liv og helse hos arbeidstakeren ikke kan unngås på annen måte.
Arbeidstilsynet setter øvre grenser for hvor mye en arbeidstaker kan utsettes for av enkelte stoffer i løpet av en 8 timers arbeidsdag. Disse grensene kalles administrative normer og skal inngå i de risikovurderingene som virksomheten er forpliktet til å gjennomføre.
Man deler ofte farlige kjemikalier i 3 kategorier:
1. de som er helsefarlige eller kan medføre helseskade
2. brann- eller eksplosjonsfarlige stoffer
3. miljøgifter eller stoffer som kan være miljøskadelige
Ofte kommer ett og samme stoff under alle kategorier.
Farlige kjemikalier skal ikke brukes dersom de kan erstattes med kjemikalier eller prosesser som ikke er farlige eller som er mindre farlige for arbeidstakere.
Stoffkartotek
Kartotek, kalles også stoffkartotek, og er en samling av HMS-datablad (sikkerhetsdatablader).
Virksomheter skal føre kartotek over farlige kjemikalier og biologisk materiale. Kartoteket skal bl.a. opplyse om fysikalske, kjemiske og helseskadelige egenskaper, forebyggende vernetiltak og førstehjelpsbehandling. Beholdere for kjemikalier og biologisk materiale skal være tydelig merket med navn, sammensetning og advarsel på norsk.
Ansvaret på etablering og oppbevaring av stoffkartotek hviler på arbeidsgiveren.
Sikkerhetsdatablad
Sikkerhetsdatablad skal inneholde informasjon om farlige egenskaper og anbefalte vernetiltak ved bruk av farlige kjemikalier dvs stoffer og stoffblandinger som har helsefarlige, brannfarlige, eksplosive eller miljøskadelige egenskaper.
Arbeidsgiver skal sørge for at det finnes sikkerhetsdatablad for farlige stoffer og helsefarlig biologisk materiale som benyttes i virksomheten.
Det er viktig at sikkerhetsdatabladene brukes aktivt i virksomheten i arbeidet med å:
- Kartlegge hvilke kjemikalier som brukes
- Risikovurdere kjemikaliene
- Sette i verk nødvendige vernetiltak
Stoffkartoteket skal være tilgjengelig for de ansatte. De ansatte skal også ha opplæring i bruk av stoffkartoteket og informasjonen i sikkerhetsdatabladet.
Sikkerhetsdatabladene skal inneholde 16 obligatoriske punkt:
- Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og av selskapet/foretaket
- Fareidentifikasjon
- Sammensetning/opplysninger om bestanddeler
- Førstehjelpstiltak
- Brannslokkingstiltak
- Tiltak ved utilsiktet utslipp
- Håndtering og lagring
- Eksponeringskontroll / personlig verneutstyr
- Fysiske og kjemiske egenskaper
Punkt 2, 3, 4, 7, 8, 11 og 15 gir informasjon om hvilke stoffer det dreier seg om, hvilke farer som er forbundet med dem og hvilke vernetiltak som bør settes i verk.
Faremerker for merkepliktige kjemikalier.
Faresymboler
Beholdere og emballasjer til kjemikalier med farlige egenskaper skal være merket iht. Forskrift om klassifisering, merking og emballering (CLP-forskriften).
Substituering
Virksomheter som bruker kjemikalier som kan medføre helse- eller miljøskade eller produkter som inneholder slike stoffer har substitusjonsplikt. Det betyr at de har plikt til å:
- Vurdere farepotensialet ved kjemikaliet eller produktet
- Vurdere om det finnes alternativer som medfører mindre risiko
- Velge alternativet som medfører minst risiko hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe
Workshop
Har vi gjennomført en risikovurdering av kjemikaliene vi benytter?
Hvilke risikoer har vi hvor bruk og eksponering av kjemikalier er til stede og hvilke tiltak har vi innført og er det andre tiltak vi bør innføre?
